KUNSTANMELDELSE: Spennende og poetiske skildringer av et dansk kunstnerhjem anno 2018.
Erik A. Frandsen: «This is not my beautiful house», BGE, Oljemaleri, fettstift på papir, vises til 31.10.18.
Når Erik Frandsen selv insisterer på at de blodferske maleriene i denne utstillingen ikke skal klassifiseres som stilleben skal det selvsagt respekteres. Like fullt skal det vanskelig unngås å ikke umiddelbart se hans malerier i en form for sammenheng med den barokke hollandske 1600-tallstradisjonen.
Frandsens kontrastfulle interiørskildringer, med sine oppstilte blomstervaser, fruktfat og dekorative objekter bærer umiddelbare likheter med de førnevnte nordeuropeiske malerier. Like fullt er de ved nærmere øyesyn spennende og poetiske skildringer av et dansk kunstnerhjem anno 2018.
Èn åpenbar motsetning mellom de to er Frandsens store formater. De tradisjonelle stilleben var oftere små studier. Ei heller inneholder hans malerier de symboltunge objektene man ofte
ser i de eldre maleriene. ingen visnende blomster, timeglass eller kranier fungerer som memento mori eller vitner om det forgjengelige. Ingen lommeur, perlekjeder, eller andre typiske motiver fungerer som intellektuelle, moralske advarsler mot en higen etter materielle goder.
Som de gamle mesterne ofte briljerte med sine teknikker, leker også Frandsen med sitt uttrykk. Gjennom en utstrakt bruk av flere varierende teknikker på samme lerret fremstår de fortettede oljemaleriene nærmest som collager. Bestående tidvis av felt med grove, pastose penselstrøk over mindre områder av sarte detaljer malt vått i vått, nærmest i en sfumato- effekt. Der noen detaljer har en mer naturtro gjengivelse, blir andre objekter sitert i stiliserte, nærmest naivistiske former. Refleksjonen av en vase i en bordflate fremstår med sine fargepletter som en homage til Monet. Her er alle grep tatt i bruk. Kunstnerens palett, og dramatiske bruk av lys og skygge skaper som i de barokke motstykker, spenning og dybde i et begrenset rom.
Vareopptelling i eget liv
Utstillingen «This is not my beautiful house» fremstår samlet som vokst ut fra en plutselig erkjennelse, eller åpenbaring. Tittelen på utstillingen, en gjenkjennelige strofe fra Talking Heads’ underfundige 80-tallsklassiker «Once in a lifetime», setter an tonen for en dypere refleksjon rundt egen eksistens. På samme måte som Brian Enos tekst, oppleves også maleriene som en midtivsfilosofering eller en form for vareopptelling i eget liv. Det stedet i ens liv hvor man stopper opp, kikker seg rundt og undrer seg over hvordan man endte opp akkurat her, og hvorfor livet ble som det ble.
Med unntak av tittelverket, som består av flere miljøer satt sammen i ett og samme maleri, har Frandsen rettet blikket mot sitt eget liv. Han siterer dets innhold gjennom sine utstilte oppsamlede objekter. I sine vakre interiørskildringer har Frandsen plassert ikke bare flere egne, tidligere arbeider, men man skimter også malerier av blant andre Gabriel Arthus og Bartolome Esteban Murillo. Et Hellenistisk broderi og et par etniske figurer vitner også om referanser til kunstnerkolleger på tvers av tid og sted.
Tingenes tale
De små miljøene inneholder en hel rekke objekter man må antas å ha personlig betydning for eieren. Men som ved de førnevnte barokke stilleben kan også objektene i Frandsens kontemporære verk leses som bærere av en ytterligere signifikans; det være seg en iboende økonomisk, kulturell, sosial eller intellektuell verdi. Alle forteller de noe om eieren, men også tiden de stammer fra.
En sykkel er brakt inn fra gaten og står lent mot en vegg. På et konsollbord ligger en Iphone til lading, og oppå den en 20-pakning sigaretter. Fulle bokhyller vitner om en intellektuell, belest beboer. Over alt finnes kjente designikoner. Kähler-vaser huser friske blomster, rundt et spisebord står Wegners Y-stol. Foran Frandsens mosaikkverk står en Mølgård-stol og en Panton-lampe skimtes. Her er ingen objekter overflødige eller tilfeldige. Selv kunstnerens yttertøy slengt over en stol synes å ha om ikke annet en estetisk funksjon.