image

Utstillingen består blant annet av bilder fra Kåre Kivijärvis mange reiser. Foto: Anne Therese Tveita

UTSTILLING: Bilder fra en legendarisk fotokunstner - ujevne, men de anbefales likevel på det varmeste av vår anmelder. 

BGE Contemporary Art Projects: Kåre Kivijärvi: Jeg har reist vest/øst. Fotografi. Til 7. oktober.

Norges første fotokunstner, Kåre Kivijärvi, ble i 1971 som første fotograf antatt på Høstutstillingen. En forsinket kunstnerisk erkjennelse som skulle markere begynnelsen, men dessverre også slutten på et unikt kunstnerskap.

Kivijärvis særegne sort-hvitt fotografier står i dag som ikoner i norsk kunsthistorie. Hans kontrastfulle, nærmest grafiske, skildring av den nordnorske fiskeren i Solon med torsk fra 1965 er en kanon blant kunstfotografiet. Hardhausen i et landskap som ifølge kunstneren selv “ikke er skapt for mennesker å bo i” er ofte representert i hans billedverden, og alltid med en dyp og ærbødig respekt. Kivijärvi plasserte også seg selv i denne myten. Hans oppriktige stolthet over å være en overlever i samme verden kunne bikke over i en tidvis misforstått arroganse.

Utstillingen «Jeg har reist vest/øst», som i en kort periode vises på BGE, består av en til nå ukjent samling fargefotografier fra tidlig 1960- og 70-tall. Materiale man lenge trodde var tapt, men som ble funnet etter kunstnerens død, er for første gang utstilt, og helt uten den avdøde kunstnerens regi.

Myten

Kunstneren Kåre Kivijärvi dyrket myten om seg selv, som mørkets mester. Med strategiske markedsføringsgrep regisserte han bevisst sin egen historie og sitt kunstnerskap. At han var selvkritisk til det destruktive førte til at få verk i hans produksjoner slapp gjennom nåløyet. I kombinasjon med et forsinket kunstnerisk gjennombrudd og et utfordrende privatliv har publikum derfor fått et begrenset innblikk i hans arbeide.

Å skulle presentere en større mengde helt eller delvis ukjente fargearbeider i en utstilling er derfor ikke uproblematisk. Utstillingens to kuratorer, Andrea Gjestvang og Fin Serck-Hanssen, har i så måte gjort et fornuftig valg gjennom å skape en utstilling helt uten kontekstualisering. Det finnes ingen veggtekst som setter utstillingen inn i noen større sammenheng. Ei heller forsøk på å tegne historier om fotografienes bakgrunn eller opprinnelse. Verkstitler består utelukkende av stedsnavn og årstall. En trykket utstillingstekst gir derimot en kort innføring i Kåre Kirijärvis bakgrunn og kunstnerskap.

Reiser

Utstillingens tittel “Jeg har reist vest/øst” fungerer alene som veiviser og leder publikum gjennom kunstnerens reiser fra Grønland, til Hammerfest, Lofoten og Sàpmi. Fra Finland til Sovjet, Afghanistan, India og Nepal. Eksotiske destinasjoner for enhver på tidlig 60- og 70-tallet. Langt mindre for en alkoholisert Kven fra Hammerfest

Knut Erik Jensens kunstnerportrett fra 1990, filmen «Jeg er uten forbilder», spilles av i utstillingssalen. Dette gir kunstneren likevel en form for tilstedeværelse, og en siste mulighet til å posthumt regissere sitt publikums møte med en fargerik kunstner i fri flyt.

Selv om hovedvekten av de utstilte fotografiene har blitt til under reportasjereiser, er det lite som vitner om klinisk dokumentarfotografi. Kivijärvis kjente blikk for komposisjon og estetikk i de mest hverdagslige hendelser og objekter gjør seg gjeldende også her.

Ved anledninger har Kivijärvi uttalt at fargelegging ikke hører hjemme i kunstfotografiet, men flere av denne utstillingens verk tjener som gode motargumenter til dette. Jeg undres om kanskje hans uttalelse også hadde et utspring i et økonomisk anliggende.

Ujevnt

Kunstnerens evne til å skildre øyeblikk i menneskers liv avstedkommer poetiske portretter. Uten en opplevelse av å invadere private øyeblikk bringer han betrakteren tett på i de intime portrettene Sàpmi I og II. Også her kommer hans stolthet og respekt for “sitt” folk til syne.

Utstillingen er riktignok noe ujevn, og dens svakeste bilder finnes i serien Sovjet I - XV. Den står seg ikke fullgodt mot Kivijärvis kjente sorthvitt-produksjoner. Like fullt er utstillingen både spennende og viktig. Den gir et unikt og kjærkomment innblikk i en mindre kjent side av en av våre store fotokunstneres virke og anbefales på det varmeste.

Back To Top